Stately, plump Buck Mulligan came from the stairhead, bearing a bowl of lather on which a mirror and a razor lay crossed. A yellow dressinggown, ungirdled, was sustained gently behind him on the mild morning air. He held the bowl aloft and intoned:
- Introibo ad altare Dei.
Halted, he peered down the dark winding stairs and called out coarsely:
- Come up, Kinch! Come up, you fearful Jesuit!
Solemnly he came forward and mounted the round gunrest. He faced about and blessed gravely thrice the tower, the surrounding land and the awaking mountains. Then, catching sight of Stephen Dedalus, he bent towards him and made rapid crosses in the air, gurgling in his throat and shaking his head. Stephen Dedalus, displeased and sleepy, leaned his arms on the top of the staircase and looked coldly at the shaking gurgling face that blessed him, equine in its length, and at the light untonsured hair, grained and hued like pale oak.
Buck Mulligan peeped an instant under the mirror and then covered the bowl smartly.
- Back to barracks, he said sternly.
Statelig og trinn trådte Buck Mulligan frem øverst i trappen. Han bar
på en skål med såpeskum, hvor et speil og en barberkniv var lagt I kors. En gul slåbrok, uomgjort, ble båret mykt bak ham av den milde morgenbrisen. Han holdt skålen frem og intonerte:
- Introibo ad altare Dei.
Han stanset, kikket ned den mørke vindeltrappen og ropte barskt:
- Kom opp, Kinch! Kom opp, din fryktelige jesuitt!
Høytidelig trådte han frem og steg opp på det runde kanonfundamentet. Han så seg omkring, og alvorlig velsignet han tre ganger tårnet og landskapet og de våknende fjellene. Så fikk han øye på Stephen Deda- lus, bøyde seg frem mot ham og gjorde raskt korsets tegn flere ganger, mens han gurglet langt nede i halsen og ristet på hodet. Stephen Dedalus lente seg ergerlig og søvnig mot den øvre delen av trappen og så kaldt på det stirrende og gurglende ansiktet som velsignet ham; langt var det som på en hest og det lyse hodet med den urakede kronen hadde samme farge og utseende som blek eik.
Buck Mulligan kikket et øyeblikk under speilet og dekket deretter behendig over skålen.
- Tilbake til kasernen! sa han strengt.
Mr Leopold Bloom ate with relish the inner organs of beasts and fowls. He liked thick giblet soup, nutty gizzards, a stuffed roast heart, liverslices fried with crustcrumbs, fried hencods’ roes. Most of all he liked grilled mutton kidneys which gave to his palate a fine tang of faintly scented urine.
Kidneys were in his mind as he moved about the kitchen softly, righting her breakfast things on the humpy tray. Gelid light and air were in the kitchen but out of doors gentle summer morning everywhere. Made him feel a bit peckish.
The coals were reddening.
Another slice of bread and butter: three, four: right. She didn’t like her plate full. Right. He turned from the tray, lifted the kettle off the hob and set it sideways on the fire. It sat there, dull and squat, its spout stuck out. Cup of tea soon. Good. Mouth dry. The cat walked stiffly round a leg of the table with tail on high.
- Mkgnao!
Mr Leopold Bloom spiste med velbehag indre organer av dyr og fugler. Han likte tykk kråsesuppe, fugleinnmat med nøttesmak, fylt stekt hjerte, panerte leverskiver, stekt torskerogn. Mest av alt likte han griljerte fårenyrer som lot ham fornemme en mild smak av svakt duftende urin på ganen.
Nyrer sto i tankene hans da han langsomt ruslet rundt på kjøkkenet og gjorde i stand frokosten hennes på det bulkete brettet. Iskald luft og belysning var det på kjøkkenet, men mild sommermorgen overalt ute. Fikk ham til å kjenne seg litt småsulten.
Kullene rødmet.
En skive brød til med smør, tre, fire, riktig. Hun likte ikke full tallerken. Slik. Han vendte seg fra brettet, løftet kjelen av hyllen og satte den sidelengs over ilden. Der sto den tykk og bred, med tuten rett ut. Snart en kopp te. Godt. Tørr i munnen. Katten gikk stivt rundt et bordben med halen i været.
- Mkgnao!
Preparatory to anything else Mr Bloom brushed off the greater bulk of the shavings and handed Stephen the hat and ashplant and bucked him up generally in orthodox Samaritan fashion which he very badly needed. His (Stephen’s) mind was not exactly what you would call wandering but a bit unsteady and on his expressed desire for some beverage to drink Mr Bloom in view of the hour it was and there being no pump of Vartry water available for their ablutions let alone drinking purposes hit upon an expedient by suggesting, off the reel, the propriety of the cabman’s shelter, as it was called, hardly a stonesthrow away near Butt bridge where they might hit upon some drinkables in the shape of a milk and soda or a mineral.
Plutselig før Mr Bloom foretok seg noe annet, børstet han av det meste av høvelsponene og rakte Stephen hatten og stokken og støttet ham i det hele tatt som en riktig samaritan, noe han i aller høyeste grad trengte. Hans (Stephens) tanker var ikke nettopp hva man vil kalle flakkende, men en smule usikre, og da han uttrykte ønske om noe å drikke, foreslo Mr Bloom i betraktning av tidspunktet og den omstendighet at det ikke var noen pumpe med Vartry-vann i nærheten til å vaske seg i og langt mindre til å drikke, uten videre som utvei den hensiktsmessige kuskebrakken, som den ble kalt, og som lå et steinkast fra Buttbroen, hvor de kanskje kunne få noe drikkelig i form av melk eller soda eller mineralvann.
Yes because he never did a thing like that before as ask to get his breakfast in bed with a couple of eggs since the City Arms hotel when he used to be pretending to be laid up with a sick voice doing his highness to make himself interesting for that old faggot Mrs Riordan that he thought he had a great leg of and she never left us a farthing all for masses for herself and her soul greatest miser ever was actually afraid to lay out 4d for her methylated spirit telling me all her ailments she had too much old chat in her about politics and earthquakes and the end of the world let us have a bit of fun first God help the world if all the women were her sort down on bathingsuits and lownecks of course nobody wanted her to wear them I suppose she was pious because no man would look at her twice I hope Ill never be like her a wonder she didnt want us to cover our faces but she was a welleducated woman certainly and her gabby talk about Mr Riordan here and Mr Riordan there...
Ja for det har da aldri hendt før at han har bedt om frokost på sengen med et par egg siden vi bodde på City Arms Hotel da han lot som han var syk og var ynkelig i stemmen og agerte Hans høyhet for å gjøre seg interessant for den gamle hurpa Mrs Riordan som han trodde han hadde draget på og hun etterlot oss ikke så mye som en farthing alt gikk til messer for henne selv og sjelen hennes verdens største gnier ynket seg over at hun måtte ut med fire pence til rødsprit og fortalte meg om alle plagene sine og kom med en masse gammelt skvalder om politikk og jordskjelv og verdens undergang kan vi ikke ha det litt hyggelig først i alle fall Gud hjelpe verden hvis alle kvinner var som henne sur på badedrakter og utringninger og det er selvfølgelig ingen som ønsket at hun skal gå med slikt jeg kan tenke meg at hun er gudelig fordi ingen mann vil se to ganger på henne jeg håper jeg aldri kommer til å bli som henne merkelig hun ikke vil ha oss til å dekke for ansiktet men hun var da i hvert fall en dannet dame og hun skravlet om Mr Riordan her og Mr Riordan der…
...the Greeks and the jews and the Arabs and the devil knows who else from all the ends of Europe and Duke street and the fowl market all clucking outside Larby Sharons and the poor donkeys slipping half asleep and the vague fellows in the cloaks asleep in the shade on the steps and the big wheels of the carts of the bulls and the old castle thousands of years old yes and those handsome Moors all in white and turbans like kings asking you to sit down in their little bit of a shop and Ronda with the old windows of the posadas glancing eyes a lattice hid for her lover to kiss the iron and the wineshops half open at night and the castanets and the night we missed the boat at Algeciras the watchman going about serene with his lamp and O that awful deepdown torrent O and the sea the sea crimson sometimes like fire and the glorious sunsets and the figtrees in the Alameda gardens yes and all the queer little streets and the pink and blue and yellow houses and the rosegardens and the jessamine and geraniums and cactuses and Gibraltar as a girl where I was a Flower of the mountain yes when I put the rose in my hair like the Andalusian girls used or shall I wear a red yes and how he kissed me under the Moorish wall and I thought well as well him as another and then I asked him with my eyes to ask again yes and then he asked me would I yes to say yes my mountain flower and first I put my arms around him yes and drew him down to me so he could feel my breasts all perfume yes and his heart was going like mad and yes I said yes I will Yes.
Trieste-Zurich-Paris
1914-1921
…grekerne og jødene og araberne og djevelen vet fra alle kanter av Europa og Duke Street og hønsetorvet hvor det klukket utenfor Larby Sharon og de stakkars eslene som vaklet halvsovende av sted og de mystiske fyrene i vide kapper som satt og sov i skyggen i trappen og de store hjulene på oksekjerrene og den gamle borgen tusener av år gammel ja og de kjekke maurerne helt i hvitt og med turban akkurat som kongen som inviterte deg til å sitte ned i den lille butikken deres og Ronda med de gamle vinduene i posadaene 2 stirrende øyne et gitter skjuler for elskeren hennes som kysser jernsprossene og vinstuene som er halvt åpne om natten og kastanjettene og den natten da vi kom for sent til båten i Algeciras vekteren som gikk omkring uforstyrrelig med lykten sin og åh den fryktelige dype strømmen åh og havet havet blussende rødt som ild og de praktfulle solnedgangene og fikentrærne i Alamedahagen ja og alle de morsomme smågatene og de lyserøde og blå og gule husene og rosenhagene og sjasminene og geraniene og kaktusene og Gibraltar som en ungpike hvor jeg var Fjellblomst ja da jeg satte en rose i håret akkurat som de andalusiske pikene eller skal jeg ha på meg en rød ja og hvordan han kysset meg under den mauriske muren og jeg tenkte vel like godt han som noen annen og så ba jeg ham med øynene om å spørre meg igjen ja og så spurte han om jeg ville si ja si ja min fjellblomst og først slo jeg armene rundt ham og trakk ham ned til meg slik at han kunne føle brystene mine kjenne all duften ja og hjertet hans banket som rasende og ja sa jeg ja jeg vil Ja.
Trieste - Zürich - Paris
1914-1921